tirsdag 4. juni 2013

Finanskrise på Fuerteventura?

Det er ikke så lett ved første øyekast å se hvordan finanskrisen, som preger store deler av Europa, har rammet Fuerteventura. Det tok faktisk lang tid før jeg så gjennom fasaden til menneskene som gikk rundt meg. De er rene og pene. Faktisk så er mange av damene her mer velpleide enn gjennomsnittet hjemme i Norge. Og da tenker jeg på styling som negler på både hender og føtter, matchende sko til neglelakken. Miniskjørt, høye heler, nyfrisert- og nyfønet hår.

En fastboende mann tegner et hjerte på bystranden.
Men når jeg kommer inn på menneskene, blir kjent med dem, oppdager jeg at virkeligheten ikke er slik jeg tror. Jeg oppdager at den vakre, velkledde damen som kan tre språk flytende, er desperat etter jobb. Jeg oppdager at den maten jeg har i kjøleskapet, ikke er mat hun har i sitt. For det er luksus, som hun selv sier.

Jeg møter tiggeren som sitter utenfor matbutikken der bare spanjoler handler. Han ser ut som en pappa. Han ser meg inn i øynene som et medmenneske, og flytter tiggerhatten slik at jeg kan komme forbi med barnevognen. Det blikket gjør vondt i hjertet. Tenk om han er pappa? Burde jeg gi penger?

Jeg hører om damen som ønsker å vaske huset vårt når vi har gjester i anledning bryllupet. Hun har ikke jobb, og bor med sin mann og to voksne sønner, som heller ikke har jobb. Hun bor fremdeles i huset sitt.

Jeg oppdager at mannen som gikk forbi huset vårt, stopper ved søppeldunken, og begynner å åpne alle de ekle avfallsposene. Det får meg til å tenke på at jeg kanskje bør kaste matavfall i en pose, og bæsjebleier i en annen. 

Zara ligger øverst i turistgaten.


Jeg har pakket bort det store svarte (og typiske norske) speilreflekskameraet mitt. Like så gullsmykker og andre ting som ser veldig dyrt ut. Føler meg nesten dum som skal ha et bryllup her nede i den prisklassen vi skal. Selv om det hadde vært minst dobbelt så dyrt hjemme, så er det ikke mange fastboende her som kunne arrangert det samme.

Dette ble ikke akkurat et "Lykken er"-innlegg, men faktisk så er jeg veldig lykkelig her, for man lærer å sette pris på det man har!

--- English --

It is not easy to see as a tourist, but the the European financial crisis do also exist at Fuerteventura. Behind the facade of these pretty and well-dressed people, it is different stories. The beggar who looks like a dad. The pretty lady that can speak three languages ​​fluently, but who do not have a job. The man who looks for food in our nasty waste. And so on.Their fights makes me appreciate what I have!


5 kommentarer:

  1. Uff...godt skrevet og jeg vet hva du mener. Det du sier om krisen har jeg også merket så godt på Gran Canaria, det er hjerteskjærende. Det synes kanskje bedre (?) på GC da Las Palmas er en stor by og det er mange mennesker man ser har det vondt. Mange folk som tigger, som ikke er de "typisk utseende tiggerne". Hører stadig om folk som mister jobbene sine og utsiktene til en ny er omtrent ikke tilstede. Generasjoner som bor sammen der kanskje ingen har jobb lenger. Det er tøffe tak i Spania for tiden. Merket det på fastlandet også, men ikke så mye som på øyene.

    SvarSlett
  2. Hei,
    så koselig! Jeg har bare vært i Las Palmas en langhelg, og da merket jeg ingenting til krisen. Ingen tiggere. Bodde midt i byen ved bystranden (husker ikke navnet), Jeg vil tro at du merker krisen mer der enn her, ja.
    Men jeg hadde trodd at det var verre på fastlandet enn her på øyene? Hører om så mange triste skjebner der. Om det er verre på øyene, må det være virkelig ille på GC!
    Jeg har begynt å hinte frempå at jeg kunne tenke meg å jobbe som frivillig her, men det viser seg at det er nesten ingen som jobber frivillig her i denne byen. For de som har jobb, jobber hele dagen. Og hvorfor de som ikke har jobb ikke bidrar, er ikke lett å vite. Men det var i hvertfall bare en ansatt i det lokale Caritas her, og ingen frivillige... Men jeg har ikke gitt meg;)

    SvarSlett